For drøyt ti år siden fikk jeg et oppdrag om å møte en kineser på et hotell i en tysk by. Han var en kristen leder fra undergrunnskirken, nettopp klart å komme ut av Kina der han var sterkt forfulgt og risikerte dødsstraff hvis han ble tatt. Hvorfor? Fordi han hadde forkynt evangeliet om Jesus Kristus, hans liv og gjerning, død og oppstandelse - uten offisiell tillatelse.

Jeg fikk hans sjokkerende beretning om forfølgelse, beinhard tortur og mange års fengsling og straffearbeid. Jeg skrev senere en bok om ham og om forhold for kristne i Kina. Det han også kunne fortelle var at tallet på kristne i landet hadde økt enormt, til flere titalls millioner. At dette forties i norske medier, er ikke overraskende.

For mennesker også i verdens mest folkerike land har oppdaget at Kristus ikke døde endelig på korset, men stod opp til liv, ufattelig for det moderne europeiske menneske, men som likevel skjedde.

Hvordan vet vi det?
Først og fremst gjennom troen, men også gjennom kunnskap og rasjonell analyse.

Påsken

Påsken handler først og fremst om den tomme graven, om Jesu oppstandelse, ikke som drøm eller fantasi, men som en historisk virkelighet. Hvordan kan vi stole på at dette virkelig skjedde? Fordi evangeliene forteller om det. Hvordan kan vi stole på disse? Fordi de har vist seg å være svært så pålitelige historiske dokumenter, skrevet ned, i hvert fall tre av dem, trolig mindre enn tretti år etter Jesu død og oppstandelse. De er ikke mindre pålitelige enn hvilke som helst andre kilder som vi godtar fra oldtiden. Evangeliene er skrevet av noen av Jesu disipler, de som hadde vært med ham daglig i flere år og opplevd det hele, nøkterne jordnære mennesker som ikke befattet seg med svermerier. Det var mange vitner.

Oppdiktede historier?

Og hva slags vinning skulle de ha av å dikte opp historier om Jesus, og det han sa og gjorde? Tvert imot måtte de ved sine vitnesbyrd tåle harde forfølgelser, store lidelser og død. De ble jo alle, unntatt Johannes, martyrer og ble drept på den mest bestialske måte. De hadde alt å tape. Den kristne menighet ble født og vokste med knoppskyting utover hele romerriket under svært fiendtlige omgivelser, martyriene var mange. Mektige mennesker, både blant jøder og romere, skulle gjerne gjendrevet det evangeliene forteller - hvis de hadde kunnet. Det hadde vært enkelt å knuse denne "sekten" hvis den hadde vært grunnlagt på oppspinn og rykter.
Hvordan? Ved å vise frem Jesu døde kropp offentlig. Men det klarte de ikke. Hvorfor? De kunne ikke finne ham.

Øyenvitner

Disiplene forkynte for mennesker som også hadde vært øyenvitner til det Jesus sa og gjorde. Hvordan kunne disipler fortelle løgner til dem og likevel komme unna med det?
Saken er at Jesu venner, hans disipler hadde opplevd noe uendelig stort, noe livsforvandlende som de ikke kunne tie om, koste hva det koste ville, akkurat som forfulgte kristne mennesker i mange land i dag. De hadde opplevd sannheten om Guds kjærlighet, og ut av dette startet bevegelsen. Vi kan lese om det i evangeliene som i form og innhold ikke har legendepreg, men er solid historisk materiale.
Den franske filosofen Voltaire skrev at bibel og kristendom ville være død om hundre år. Han døde i 1778. Bevegelsen har vokst enormt siden den gang og teller i dag over to milliarder mennesker.

Naturvitenskapen har ikke utkonkurrert troen!

Den tyske filosofen Nietzche sa at naturvitenskapene kom til å gjendrive kristendommen. Naturvitenskapene har vokst seg sterke, men bevegelsen fortsetter. Mange andre har dømt den nord og ned. Bevegelsen vokser.

Så også i Kina. Maos enke sa for 40 år siden at kristendommen ville bare finnes på museum om noen tiår. Den kommunistiske bevegelsen er i ferd med å forsvinne, den kristne bevegelsen fortsetter. I Kina i dag er langt over hundre millioner kristne, ifølge offisielle tall. Andre land i Asia, Afrika og Sør-Amerika opplever enorm kristen menighetsvekst, en virkelighet norske medier ikke beretter om.

Hvordan forklarer vi dette?

Grunnleggeren av bevegelsen var en alminnelig mann, en møbelsnekker i en fjern romersk provins. Skrev aldri noe, hadde ikke noe embete, reiste ikke langt fra sin hjemby. Venner forlot ham, like før han ble hengt på korset forlot alle ham. Etter døden formelig eksploderte bevegelsen utover hele romerriket. Hva var forskjellen før og etter? Hans oppstandelse, påskens egentlige budskap.
De klarte ikke å holde ham i graven.