Historiske fakta og Jesu oppstandelse

Påsken er for de fleste av dagens mennesker en vårferie med sol, fjell, sjø. En pause mellom mørk vinter og den etterlengtede sommeren. Men for den kristne kirke i all dens mangfoldighet er dette den den aller viktigste høytid. Det handler om Jesu og hans død, men først og fremst Hans oppstandelse fra de døde første påskedag.

Oppstandelsen

For mange er Jesus et godt moralsk menneske, en god lærer og taler, men ingen gud. Det skyldes i stor grad manglende kjennskap til de dokumentene som er skrevet om ham, og som er samlet i Det nye testamente i Bibelen.

Hvilke dokumenter snakker vi om? Jo i første rekke de såkalte fire evangeliene og dessuten de mange brevene som er skrevet av mennesker som nesten daglig gikk sammen med ham, hørte på ham, så hva han gjorde – også miraklene. Matteus, Peter, Jakob. Det er historikeren Markus. Vi finner Lukas som er lege og skrev en biografi om Jesus – Lukasevangeliet - basert på det mange øyenvitner fortalte.

Apostelen Peter er svært opptatt av å fortelle at det han hadde opplevd, det hadde han sett og hørt på nært hold. Han så den tomme graven og møtte Jesus etterpå - levende. Han sier han og andre var øyenvitner til alt Jesus gjorde, også hans oppstandelse. «Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet,» sier han. Det er også et faktum at de fortalte alt dette til tilhørere som levde samtidig, og som kunne kontrollere det.

Henrettet for egne løgner?

Journalisten Lee Strobel i den verdenskjente avisen Chicago Tribune, skriver om sin vei fra ateisme til tro på Jesus Kristus. Han skriver: «Jeg måtte spørre meg selv: Ville kristendommen ha slått slik kraftig rot som den gjorde hvis disiplene hadde gått rundt og snakket om ting som tilhørerne visste var fantasi og løgner?» Han skriver også om alle øyenvitnene til det som skjedde. Både på henrettelsesstedet Golgata, de tidligere tre årene da svært mange mennesker fulgte Jesus, de så og hørte, miraklene, oppstandelsen, pinsedag osv.

Strobl og mange andre som har kommet til tro, legger også vekt på at av de elleve gjenværende disiplene, ble ti drept på grusomme måter. Hvorfor? Fordi de nektet å ta tilbake det de de hadde sett og hørt, nemlig at Jesu grav var tom. De og mange med dem hadde sett og hørt og snakket med Jesus etter oppstandelsen. De sa: «Vi kan ikke la være å snakke om det vi har sett og hørt.» De kunne reddet livet hadde de gått tilbake på sine historier.

Verdenshistorien er full av eksempler på mennesker som går i døden for en overbevisning, noe de tror er sant. Men ingen går i døden for noe de vet er løgn og fantasier – noe de selv har diktet opp. 

Myter?

Så er det dem som hevder at Det nye testamente er upålitelig fordi det er skrevet langt over 100 år etter Jesu død. Derfor et det vokst frem myter. Det er svært lite sannsynlig. Dr. William Albright, en verdenskjent forsker og professor ved John Hopkins universitet er overbevist om at de ulike bøkene i Det nye testamente ble skrevet innenfor en periode på 50 år etter korsfestelsen og mest sannsynlig mellom 20 og 45 år etter. Jesus ble henrettet vel 30 år gammel. Det vil si at det meste av det vi kaller Det nye testamente, ble skrevet og lest mens svært mange øyenvitner til Jesu liv og hans forkynnelse, fortsatt levde. De ville ha reagert hvis det de hørte, var oppdiktede hendelser. Mange støtter Albright her.

Legender?

Legendeforskere har studert tiden det tar mellom virkelige hendelser og tidspunkt for nedskrivning. Konklusjon: Tiden mellom Jesu død og nedtegnelsen av hans liv, død og oppstandelse er altfor kort til at legender skulle erstatte historiske hendelser.

Alt dette er ikke noe fullstendig bevis for Jesu oppstandelse, men alt tyder på at det skjedde. Det er nokså solide historiske fakta underbygger Jesu oppstandelse.

Evangeliet bæres frem over hele verden, i en fart som aldri før, men som norske media og norsk offentlighet ikke har peiling på. Det skyldes at vi lever og dør i bobler der en begrenset virkelighet kommuniseres, langt mer underkommuniseres eller forties. Eksempel: Den enorme verdensomspennende kirkeveksten som skjer - ikke først og fremst i Europa, men særlig i Asia og Afrika med flere hundre millioner nye kristne, bare i løpet av de siste 40-50 årene. Årsak: Troen på Jesu oppstandelse, påskebudskapet - selve fundamentet for den kristne tro.